© 2016 Made by Hege Suarez Eian

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon

"Når frykten tar tak"

January 22, 2017

Dette er et innlegg jeg har jobbet lenge med. Jeg fikk en hyggelig mail av en kunde av oss etter å ha skrevet innlegget "Tilbake i kajakken" hvor han trodde nettopp at dette var tema for innlegget. Jeg forstår veldig godt at man kunne tolke overskriften den veien. Uansett så lurte han på om ikke jeg kunne skrive et innlegg om nettopp det å komme seg i kajakken igjen etter en skummel opplevelse. 

Noe som har vist seg å være vanskeligere enn jeg trodde.

Ofte har jeg mye på hjertet og det har jeg nå også, men med et såpass viktig tema ønsker jeg at ting skal være "rett", men jeg har skrevet noen tanker og mitt ståsted rundt tema, så setter jeg pris på evt konstruktive tilbakemeldinger fra dere om dere har noen erfaringer å dele med meg/lesere slik at vi alle kan bli bedre og mer forbredt.

 

Heldigvis er det ikke ofte ting går galt i kajakken, men når det går galt, så kan det fort gå veldig galt. Vi vet jo alle hva verst tenkelige utfall er....

Hva gjør man når man opplever noe som er så skummelt at man helst vil legge kajakken ut på finn.no i det man kommer trygt hjem igjen. Vel, det er jo en grunn for at man har nettopp har det ordtaket at man må komme seg opp på hesteryggen igjen fortest mulig. Jo lenger man venter jo verre blir det, men det handler om å tørre å komme seg tilbake på vannet igjen. 

 

Mange kjenner på en viss engstelse/spenning før første Wet Exit.

 

 

Om jeg selv har opplevd frykt i kajakken , JA. Uten tvil, men jeg er ikke redd for å si fra når jeg kjenner at nå har jeg nådd grensa til terror sonen min, altså strekt strikken langt nok. Jeg har vært på flere kurs og jobbet mye med stressmestring på vannet som leder. Kommunikasjon er utrolig viktig.

 

Her er jeg på Kompetansesamlingen på Wannado. Tema for helgen var  blandt annet Stressmestring under vanskelige forhold. Kursholder Jeff Allan (Bilde hentet fra Wannado)

 

 

Så først og fremst tørre å si fra at man har en reell frykt for å komme seg utpå igjen (Evt spesifikke øvelser). Det er steg en. Så er det veien videre. Det beste er å gå noen steg tilbake, bygge trygghetsfølelse.

Er man I en klubb hadde jeg sagt fra til noen av instruktørene i klubben, disse kan hjelpe deg tilbake i kajakken. Det å ha en person ved siden av deg som støtter opp under og som har kompetanse nok til å kunne bidra med å gi deg en trygghetsfølelse er viktig.

 

Noen ganger kan det være greit å finne ut av HVA som skjedde også? Var det en helt spesefikk grunn til at det gikk galt? Om det var det så kan man også forsikre seg om at det ikke skjer igjen. Man gjør et enkelt tiltak. 

Feks, jeg vet ikke om noen klubber/instruktører som bruker seler på trekkene til nybegynnere. Dette er jo for å fjerne en mulig kritisk situasjon og et enkelt tiltak for økt sikkerhet.

 

Som instruktør mener jeg vi har et ansvar på dette tema. Skjer det noe på kurs eller på tur hvor vi er ansvarlig, eller er med bør vi vise initiativ til å bygge trygghet igjen! Flere jeg møter har hatt noen vondte opplevelser med vann i sin fortid, og en i utgangspunktet enkel wet exit virker som en umulig oppgave. 

Da må vi ta oss tid til å bygge opp trygggheten til deltagern. Kanskje de må gå rundt 3,4 og 5 ganger før de føler mestring, men vi bør ta oss tid til det.

 

Her står Rudi å forklarer Wet Exit steg for steg. (Ikke I forbindelse med aktuelt tema)

 

 

Så her kommer en liten oppsummering:

 

1. Tørr å si ifra.

2. Ta kontakt med noen som har kompetanse til å hjelpe deg I kajakken igjen.

3. Gå tilbake noen steg og bygg opp trygghetsfølelse.

 

Om du har noen andre tips eller råd som kan hjelpe andre, del de gjerne med oss andre!

 

 

 

Please reload