Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon

© 2016 Made by Hege Suarez Eian

I enden av komfortsonen

April 26, 2017

 

I det siste har jeg som dere vet vært på leiting etter dårlig vær. Alt lå til rette for at det skulle bli litt forhold ved Saltstein søndag for 2 uker siden. 9-11 m/s var meldt I perfekt rettning. Samtidig hadde det blåst litt I samme rettning helt fra lørdag noe som betyr at bølgene rekker å bygge seg litt opp.

 

Så Skimkompis og jeg stakk avgårde med godt mot. (Skal sies at vi begge padlet noe helt annet enn Skim denne dagen) Kom frem til Omlistranda hvor vi  legger ut å det jeg først legger merke til er at jeg av alle ting har klart å legge igjen hjelmen min hjemm!. Stor strek I regninga. Det betyr jo at jeg ikke kan være like tøff I brott osv. Samt det er en psykisk ting det å få på hjelmen når det er mye som skjer, men men... Bølger skulle vi da finne uansett.

 

I det vi kom utover mot Bramskjæra må jeg si vi begge fikk synkende forhåpninger. Ikke de forholdene vi hadde håpet på..Vi jobbet oss bortover mot Saltstein, I det vi runder rundt ved Oddane merker vi at bølgene kommer mer rett på og at det skjer noe mer. Nå er vi på ca 1 meter høye bølger, vi bruker litt tid til å surfe, trene litt egenreddniger. Cowboy reddnigen gikk overraskende greit I disse vindbølgene.

 

Bilde på vei ut mot Saltstein

 

Så tok vi turen inn mot land. Koser oss I sola og spise lunsj inne ved Saltstein. Vi var ikke lenge inne på land heller, men vi ser mens vi sitter der at det går hvitt hele veien utover. Så vi fant ut at det var lurt å komme oss I kajakkene før det bygde seg opp enda mer.

 

Vi leker før lunsj:

 

Nå skulle jeg selvsagt ha skrudd på kamera , men jeg var så konsentrert om oppgaven foran oss, vi valgte ruta utover som så best ut, dvs minst brytninger. Hadde en god del motvind så jeg var interessert I å komme meg ut fra surfesonen. Spesielt mtp at hjelmen ikke var med.

 

Gjennomsnittet på bølgene var nok 1,5 på vei ut, men jo lenger ut vi kom jo større bølger møtte vi.  Noen av bølgene var 2 pluss og når du kommer på de og det er rett før den bryter da er det rimelig krappe bølger. Følte jeg padlet rett opp og rett ned en periode. Kilet I magen på vei ned. (Dette pleier å skje meg på høyde 2,5 - 3 meter) Vi klarte oss Ganske bra, men veldig glad ingen av oss gikk rundt, da kunne det fort ha blitt litt mer hektisk der.

 

Bilder også tatt før lunsj, men man kan se på de neste to bildene at det er litt høyde på bølgene.

 

 

Er to partier man må krysse hvor havet står rett inn, parti nr 2 er rett før man runder rundt til Gurvika. Der er det alltid veldig mye reflekssjø, så var fullt kaos og vi valgt å gå et stykke ut for å gå klar et område som bryter voldsomt mot land. Hadde en av oss veltet der kunne det også blitt ganske kritisk.

 

Vel rundet og I "trygg havn" ble vi enige om at det var nok for en dag. Jeg hadde holdt så hardt I åra mi at jeg var iskald på finger og rimelig sliten I kroppen etter en hard økt tilbake. Vi var begge enige om at vi definitivt hadde presset grensen litt.

Vi har begge vært I like høye bølger tidligere, men de har vært runde, her visste vi ikke om de kom til å bryte over oss eller ikke. Samt de var spisse som tagger.

 

Trygt I havn.

 

 

Det ble lite bilder og film fra turen hjem, vi begge hadde nok med oss selv. Møtte noen padlere på land og en kjentmann skjønte at vi hadde hatt en tøff tur tilbake. Det gikk heldigvis bra, men tre personer er bedre enn to. Så neste gang får vi ta med oss en til. da kan vi trene og styre på litt mer uti der. Men morsomt var det, for det gikk jo bra....

 

 

 

l kaos I vannet. Vi gikk litt utover for å ta å sikre oss helt for et et sted det bryter voldsomt inn mot land.

Please reload