Østmarka på langs i packraft - Del 1
I slutten av august i 2019 realiserte jeg en plan jeg har hatt lenge, nemlig å padle Østmarka på langs i Packraft. Med meg på turen hadde jeg nevøen min, Tore Bastian, to Kokopelli Packrafts, samt nødvendig utstyr for 3 dager i marka. Selv om jeg har padlet en del Packraft tidligere, hadde jeg aldri vært på overnattingstur med disse farkostene. Som offiser er jeg vant til å planlegge grundig, «Plans are nothing, planning is everything».
Derfor brukte vi god tid i forkant med kartstudier, pakking, testing av utstyr samt at vi monitorerte været for å se hvordan vinden ville bli mens vi var ute på tur. På den måten kunne vi velge om vi ville starte i fra nord eller i fra sør, ut i fra hvilken retning som gav oss størst mulighet for mest mulig medvind. Dette er faktisk noe det er verdt å tenke på uansett når en er ute å padler, det er ingen hemmelighet at medvind er koseligere enn motvind.
I disse to sekkene hadde vi pakket alt av utstyr for 3 dager i marka, inkludert Packraftene!
På grunn av værmeldingen for den aktuelle tidsperioden, valgte vi å starte i fra sør og padle mot nord. Min kjære skulle kjøre oss til det som så ut som det mest naturlige startpunktet ut i fra kartet, enden av Ekebergveien ved Børter. Der fikk oss en noe merkelig overraskelse og starten ble noe mer utfordrende enn vi hadde regnet med. Hvorfor? Vel, jeg vil hevde at ikke alle kommuner tar allemannsretten på alvor.
Vi sleit virkelig med å komme oss opp til de søndre delene av Børtervanna på grunn av høye gjerder og skilt om privat eiendom hvor det var godt skiltet at gjennomgang var forbudt. Nesten litt amerikanske tilstander med «Trespassers Will Be Shot».
Som bevandret friluftsmann syntes jeg dette var noe merkelig, men vi fant da heldigvis et «smutthull» etter hvert, da vi fikk lov til å krysse en eiendom av en hyggelig gartner.
Gutta er klare til å starte marsjen opp mot etappens første vann
Vell oppe ved sørenden av Børtervanna, ved Støafjorden, ble vi gjort oppmerksom på at dette var drikkevann og ferdsel på vannet var forbudt. Ironisk nok, lå det en båt med påhengsmotor akkurat der. En kan undre seg, men vi valgte å ikke provosere noen og gikk videre for å få satt raftene på vannet.
Det å blåse opp Packraftene med Kokopellis egne elektriske pumpe gikk som en lek. Fra vi tok av oss sekkene og til vi var på vannet, tok det mindre enn 10 minutter. Mesteparten av tiden brukte vi faktisk på å finne ut hvordan vi skulle sikre sekkene våre på en best mulig måte mens vi padlet. Her hadde modellene vi brukte noen kjekke «laste-hemper» montert foran, og vi brukte lastestrikker med kroker for å sikre sekkene.
Oppblåsing gikk som en lek med den lille elektriske pumpen til Kokopelli, merket med rød ring i bildet.
Følelsen av å få satt raftene på vannet var fantastisk, nå var vi endelig i gang med turen. På første delen var det bare oss og noen sjøfugler, ellers var det stille, helt stille. Værgudene spilte på lag og stemningen var på topp.
Dette var første gang Tore Bastian padlet en Packraft, men han fikk fort god kontroll og fart på denne lettpadlede farkosten
Først etter å ha padlet i ca. en og en halv time, møtte vi andre mennesker. De første var en gjeng med menn i kano. De fortalte oss at de var venner i fra barndommen og at de hadde som tradisjon å dra på tur sammen hvert år. Denne gangen var det padling i Østmarka.
Deretter møtte vi to damer sammen med ei jente som var på tur til søndre delene av Børtervann for å sove i lavvo.
På veien videre møtte vi en gjeng barn med voksne som hadde gått å land på en øy for å «lunche» samt at vi så flere telt og hengekøyer langs vannkanten.
Tore Bastian er forøvrig en erfaren fisker, derfor var det naturlig å prøve fiskelykken. Jaggu fikk vi fisk også, men Tore Bastian mente at den var for liten til å bli noe middag for oss to.
Et av målene for den første dagen, var å dra innom den flotte DNT hytta «Bøvelstad». I planleggingsfasen hadde vi egentlig tenkt å benytte denne hytten til overnatting, men den var sperret i tidsrommet vi skulle være på tur på grunn av dugnad. Likevel var det kjekt å stikke innom for å se, hilse på dugnadsgjengen, og spise lunsj sammen med de før vi padlet videre.
Siden vi visste at Bøvelstad var sperret, hadde vi booket plass på en annen DNT hytte i området, «Øvresaga». Denne ligger noen hundre meter i fra vannet, men med Packraft var ikke dette noe problem. Med sin lave vekt og gode festeanordninger, var det bare å feste de utenpå sekken og sette i marsj opp til hytta.
Det å feste Packraften på utenpå sekken er en fin løsning for kortere bæringer. Likevel er det mer komfortabelt å pakke den ned i sekken om en skal gå lange strekker, spesielt i gjennom skog og kratt.
Vell framme på hytta, møtte vi våre «hytte-kompiser» for natta. Vi skulle dele hytta sammen med 3 britiske brødre som var i marka for å feire fødselsdagen til en av dem. Dette var hyggelige karer som syntes det var stas å se på packraftene og som nok gjerne skulle ha blitt med oss videre på eventyret i marka.
Neste dag var det bare å stå opp tidlig å komme seg i gang. Siden vi planla en lengre avstikker for å besøke observasjonstårnet på Kjerringhøyda, pakket vi ned raftene i sekkene før vi gikk i fra hytta. Vi tenkte på å gjemme de et sted langs vannet, men det var mer folk i området vi var i nå og vi ville ikke risikere å komme tilbake og finne ut at noen hadde stjålet raftene. Dessuten er litt ekstra vekt i sekken å anse som god trening.
Turen til fots i fra Øvresaga gikk via nordenden av Raudsjøen og videre på grusvein mot Ålmarktjernet. På høyden ved stykrysset tok vi av og gikk siste del av strekningen i skogen. Tårnet ligger flott til på toppen av Kjerringhøyda og utsikten er upåklagelig. Selv om det var relativt tidlig på dagen, møtte vi flere som var på tur denne søndagsmorgenen.
For å oppleve mest mulig mens vi var på tur, valgte vi å gå videre nordover langs stien før vi brøyt av og kom ned helt sør i Mosjøen og tilbake til brua ved Raudsjøen hvor vi blåste opp raftene og fortsatte eventyret.
Del 2 kommer neste uke, følg med for mer Østmarka eventyr.