Simoa ned.
Som regel går det i kursing og butikkjobbing, men innimellom har jeg noen guidet turer også. Det er alltid like hyggelig å ta med seg folk på tur.
Fjor høst hadde jeg en tur som sitter litt bedre i minneboka enn andre. En gjeng veldig motiverte padlere. Sola skinte, bladene på trærene badet i gull og frosten lå på elva. En ramme som gjorde at dagen måtte bli bra!
Oppmøte var på Fritidstunet i Sigdal. Vi var 7 stk totalt. Turen er egentlig for 6 personer, men Rudi som også er instruktør var med så da var det greit. Turen skulle gå fra enden av Sonern, ned sundet og ut i Kråkefjorden, ved demningen i Prestfoss ble det en liten bæreing , så begynte små stryka nedover Simoa. Planen var å komme så langt vi kunne og bare kose oss på vei ned. En ting jeg har lært av å være på tur er at ting tar så lang tid det tar og turen blir ikke like koselig om vi må haste avgårde mot klokka. For ikke å snakke om sikkerheten!
Vi bærer ved Demingen:
Første stryk ved Prestfoss sentrum:
Her sto kosen i fokus! Etter første stryk snirkler man seg forbi Folkemusikksenteret før det kommer flere små strekk med små styrk. Vannstanden var ganske lav på denne tiden, så noen ganger ble det ut av kajakken for å dra over, men det gjorde ikke noe.
Folkemusikksenteret til høyre:
Det var så trollsk og magsik nedover, med adrenalin og fasinasjon over flott dyreliv og natur i skjønn forening. Et lite stykke ned kommer man til et parti hvor man ikke vil padle ned, så her gjaldt det å taue kajakkene forbi. Det går fort litt tid på dette, mye latter med halv druknet kajakker ble det også. (Pluss mitt eget speilreflekskamera druknet her, dyrbar lærdom, SJEKK vanntette poser at de faktisk er vanntette)
Beveren var her før oss:
Tid for tauing:
Vell nedenfor første tauing ble det tid for lunsj. Bål ble tent og pølsene kom frem. Så her satt vi og kosa oss i sola og godt fornøyd med første etappe. Vi ble ganske overrasket over hvor lang tid vi hadde brukt ned hit, men i gøyalt lag går tiden fort osv??? hehe.
Lunsj:
Vi ble enige om å fortsette litt til før vi kastet inn årene. Vi kom fort på et lite styk som er ufarlig i seg selv, men dramatisk nok ble det. Et tre hadde lagt seg ut i vannbanen, og en i turfølget klarte ikke styre helt unna, og fikk hele siden inn mot treet. Videre fulgte en til på som kom da på yttersiden. Dette gjorde at den som lå innerst ble presset mot treet og vannet begynte å flomme inn over kajakken. Vi satt i stabile og gode Old Town Camden kajakker, men vannet gjorde at kajakken ble presset ned. Så for den som satt i kajakken opplevdes det skummelt nok.
Jeg fikk hoppet ut av kajakken (for det var ikke mer strøm i vannet og grunt nok til at jeg kunne gå i det) Dro vekk kajakken som lå på yttersiden og fikk tak i personen som nå lå i vannet, litt stiv av skrekk. Man blir jo litt handlingslammet når man blir litt redd som relativt fersk padler. En klem , litt mer lærdom og noen tårer senere var vi alle klare for turen videre.
Klare for et lite stryk:
Vi fikk et lenger strekk med noe roligere vann før vi nærmet oss Nerstad. Her ble det nok en tauing, mens 2 av gutta satte på Gopro og satte utfor. Hehe, de fikk et lite adrenalinkick der. Og vi andre en flott avsluttning på turen. For her ble årene kastet på land.
Vi var heldige nok til å treffe på 2 fra klubben i Drammen, som kjørte oss opp til bilene. De hadde vært å padlet på Sonern den dagen. Så hjemreisen kunne ikke ha gått bedre.
En kjempegøy høstdag som var fylt med alt en trenger for å skape gode minner. Flott vær, flotte turkompiser, fin natur, trolsk stemning og adrenalin.
Så takk til alle som jeg får lov å være med på tur, eller ta med på tur for at jeg kan lage mange finne minner med dere!!