Den store dagen
I går var den store dagen. Jeg skulle tilbake i kajakken etter 8 måneder som landkrabbe. Jeg følte det som om jeg skulle på introkurs og sittet i kajakk en gang tidligere. For leeeenge siden. Så da var det mye sommerfugler som flakset rundt i magen. Jeg både gruet meg og gledet meg til å få være på vannet igjen.
GKK har fått ordnet bassengtreninger på søndager, mannen min passet barna og alt lå til rette for at jeg skulle få en fin runde i bassenget.
Her er jeg klar som et egg: (Bilder er tatt av Jens Petter Ørjansen)
Men assa.... Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne. En ting er å føle seg som om man skal på introkurs, men å få til like lite som om du stiller på grunnkurs uten kunnskap også, den så jeg ikke komme (Bare hadde det som en stor frykt i bakhodet)
Så 8 måneder på land, uten særlig trening pga dårlig gravidform og en baby senere så lå jeg der å sparket forgjeves for å klare å komme over dekk slik at jeg kunne trene på en "enkel" cowboy redning da. Uff og huff.
Men å rulle er vel som å sykle, ikke sant? Vel... Ikke hos denne jenta. Etter at sjokket hadde lagt seg innså jeg at her må det trenes, rulla satt 50/50 kanskje. Men her er det ikke noe annet å gjøre enn å sette i gang å trene, enda godt det er litt igjen til sesong start. Muskler må bygges og noen babykilo må trimmes av kroppen. Så blir det nok bra. Rudi som var med i bassenget etter sist gang jeg ble mamma, minnet meg pent på at jeg var ikke i noe særlig bedre form da heller. Det kan du lese om HER
Men morsomt var det når sjokket over hvor dårlig stillt det var hadde begynt å synke litt inn. Så da ble det tid til litt lek og moro også.
Skimkompis, Rudi og meg som leker oss.
Sitter her med noen blåmerker ekstra på kroppen og noen verkende muskler som ikke har vært i bruk på en god stund og gleder meg til neste søndag, for da skal jeg prøve meg igjen, forhåpentligvis så er det litt mer lys i tunellen da.