På tur til SKUK- Del 2
8 O'clock morning walk viste seg og bli en kunnskapsrik tur. Turen gikk opp til det høyeste punktet ved South Stack, derfra kan man se 90% av området vi skulle padle i denne dagen. Man kan også se tydelige tridevannsbelter herfra, noe som gjør at man kan få litt mer forståelse av området.
Guiden forklarer om en navigasjons oppgave de pleier og gi 5* elevene. Det går fra og navigere seg ut fra land over til Skerries og tilbake til land. Det er sterke tidevannsbelter rundt øygruppen og derfor lett og bomme. Som han så fint sa, man trenger ikke forklare gruppa at man ikke ha klart oppgaven, det sier seg selv når de aldri kommer frem.....
Så når jeg forsto at dette var dagens turmål kjente jeg sommerfuglene i magen. Jeg hadde jo ikke peiling på hva vi skulle igjennom. I tillegg skulle vi krysse over på Spring Flow. Dette er den mest krevende tiden og krysse på. Kom vi i det heletatt til og komme frem?
Vi er straks klare:
Joda, guiden vår var av det ekstremt dyktige slaget. Han imponerte i hvertfall meg. Han tilpasset fart og grader uten at det virket som et kunststykke. Noe jeg mistenker at ikke hadde sett fullt så elegant ut skulle enkelte andre tatt oppgaven.
Det som er litt morsomt med disse tidevannsbeltene er at man ikke alltid forstår hvor fort man flytter seg før man nærmer seg land. Midt ute på havet merker man det ikke. Kun det dynamiske som går opp og ned.
Så i det vi nærmer oss øya skjønner man plutselig hvor fort vi faktisk flytter oss!!! Brått føles det som om man sitter midt i elva, og da snakker vi ikke Drammenselva. Og har du tenkt til og treffe bakevje så er det bare og sette inn siste giret.
For en glede! Vell inne i midten av Skarries er det et perfekt leke området. Tidevannstrømm, surfebølger. Det var rett og slett en liten time med paradis for en nybegynner i tidevann :) Og det var vel i den surfebølga at jeg ble nyfrelst. Man får også en forståelse for hvorfor kajakkene er bygd slik de er bygd. De er bygd for disse forholdene. Romany classicen jeg satt i var som en drøm.
En stykk blidfis:
Jeg tror flere av oss padlet med stjerner (eller bølger) i øynene på vei hjem derfra. Der og da følte jeg meg som verdens heldigste padlejente.
Til alle dere som vurderer og ta turen, sleng dere rundt og dra. Det er både mindre skummelt og enda mer gøy enn hva man kan håpe før man har vært der .
Dyreliv var det også rundt øya:
Her er video fra dagen: