Østmarka på langs i packraft - Del2
Etappen i fra Raudsjøen og nordover var helt annerledes enn hva vi hadde opplevd på dag 1. Nå padlet vi i trange kanaler opp i gjennom vassdraget på blikk stille vann med skogen tett på og ingen mennesker i sikte. Helt stille, helt fantastisk.
Rett vest om Nebbåsen var det en demning hvor vi måtte bære raftene ca. 50 meter, ellers padlet vi uhindret helt frem til vår planlagte lunsj-stopp for dagen, den betjente hytta Vangen. Underveis fisket vi litt, og vi fikk nok napp av en sulten gjedde, for sena røyk og sluken forsvant i dypet.
Oppe ved Vangen var det tjukk-fult med folk, voksne, barn og hunder. Selv om vi ikke akkurat hadde vært ute i «villmarka» i ukesvis, så var det godt med en kanelbolle og Vørterøl til lunsj denne dagen. Dessuten var det greit å fylle vann på flaskene våre, selv om vi tross alt padler på ferskvann, er det ikke gitt at det er helt trygt å drikke.
Etter en bedre kanelbolle-lunsj gikk vi ned til vannet igjen og fortsatte turen nordover. Siden vi tross alt var på oppdagelsesferd, tok vi turen innom alle øyer, viker og bukter vi kom over på veien opp mot enden av Mosjøen.
På turen nordover på Mosjøen tok vi også en avstikker innom Luttjern
Vell framme i nordenden av Mosjøen la vi merke til en robåt med en rullator, vi undret oss litt over denne, men tenkte ikke noe videre over det. I stedet slengte vi raftene under armen og gikk opp stien til Tonevannet. På en liten øy sørvest på Tonevannet pratet vi med en eldre dame som fortalte at hun tilbrakte hver sommer der. Det var forøvrig hun som eide båten og rullatoren. Personlig må jeg si at det var imponerende å høre hvor glad hun var i Østmarka, hvor mye hun visste og hvor kjekt det var å få vite at hun nøt livet på hytta til tross for at hun nå var så dårlig til beins. Padlet gjorde hun nok også inn i mellom, for det lå noen kajakker der.
Etter å ha utforsket Tonevannet, gikk vi i land i nordenden, og siden vi nå hadde en lengre fotmarsj foran oss, valgte vi å tømme lufta ut av Packraftene og pakke de ned i sekkene. Selv om det også fungerer å feste de på sekkene oppblåst, er det behageligere å ha i nedi sekken når du skal gå langt, og spesielt når du går i gjennom skog og kratt. Med tanke på at det ikke var noen spesielt god sti fra Tonevann og videre nordover, var dette en god avgjørelse. For første gang på turen måtte vi slite oss i gjennom myr, kratt og tett skog før vi endelig kom inn på en «blå-merket» sti og turen ble hekket mer lyst betont.
Nord for Lagmannsputten kom vi til veien og den flotte gapahuken som ligger der. En tur ditt med barn og sykkel kan anbefales, da det går en skogsvei helt fram til gapahuken. Det var denne vi fulgte videre på vår vei nordover mot kveldens destinasjon, den selvbetjente DNT hytta Røyrivannskoia.
Etter å ha spist middag for dagen, pannekaker stekt på gass, fant vi ut at vi kunne da ikke bare sitte inne i hytta på denne flotte augustkvelden. Været var fantastisk, og Røyrivannet lå der, blikk stille med fisk som vaket. Siden kanoer inngår i leie av denne DNT hytta, bestemte vi oss for å ta turen ut på vannet i samme kano, fiske litt og utforske området.
Det skulle vise seg å være en svært god avgjørelse, da vi fikk oppleve en fantastisk solnedgang. Etter at solen gikk ned, padlet vi litt rundt så stille som vi klarte i håp om å se bever. Det skal sies at vi hverken fikk fisk eller sett bever, men en opplevelse for livet, det fikk vi.
Tidlig neste morgen var det bare å komme seg opp og gjøre seg klare. Jeg og Tore Bastian har en regel når vi overnatter på DNT hytter, og det er at hytta skal se bedre ut når vi forlater den enn den gjorde når vi kom. Deretter var det bare å pakke sammen, komme seg ned til vannet og starte «sjarmør-etappen» opp i gjennom Fløyta, hvor vi planla å padle i gjennom så mange trange sund, spennende viker og bukter som mulig. Når vi først var her, måtte vi jo utforske alt.
Etter å ha padlet en drøy time, gikk vi i land på «Drømmeøya» i Geitsjøen. En ting er sikkert, hit skal jeg tilbake snart, og det med hengekøye. For et område. Det er nesten sånn at jeg egentlig ikke vil fortelle dere om denne plassen, for jeg vil egentlig ha den helt for meg selv. Men det sprer jo ikke padle- og turglede, «sharing is caring». En tur dit anbefales.
Til tross for at det var flott på «Drømmeøya», måtte vi fortsette turen. Vi padlet videre nordover i strålende solskinn og nesten helt blikk stille vann. Nå var det jo blitt mandag, og vi var helt alene på vannet. Stillhet, kun avbrutt av fuglelyder, en og annen sildrende bekk og susende insekter. Flottere mandager skal en lete lenge etter.
Etter å ha forsert demningen ved Nordre Tangen, padlet vi innom den flotte husmannsplassen Finnland. Selv om det ikke har vert fastboende der siden tidlig sekstitallet, var den i god stand og godt vedlikeholdt. Stedet brukes nok i dag som fritidsbolig, og tilholdssted for en flokk med geiter på sommerbeite.
Til tross for at vi hadde det utrolig flott der vi padlet oss videre på Mønevannet, innom Putten, Bispetangen og St. Helena, kom tiden for at vi måtte gå på land ved demningen nord i Losbyvassdraget om vi skulle rekke avtalen vår med henting ved Losby gods. Det fine med å padle i ferskvann, er at vi bare kunne skylle raftene rene for sand, kvister og slikt før vi pakket dem sammen. Selv den største av raftene blir ganske liten når den er pakket sammen.
Her er et kart med både fot og padlerute. Kartet er hentet i fra Statens kartverks nettside www.norgeskart.no
Ønsker du å vite mer om turen og mulighetene for padling i Østmarka? På Instagram profilen min finner du filmsnutter og flere bilder i fra turen. Jeg håper innlegget sammen med historiene på Instagram bidrar til å motivere deg til å komme deg ut på eventyr i nærområdet ditt. Enten du gjør det på egen hånd, sammen med venner eller ved å delta på en av våre guidede eventyr i regi av Eian Fritid. Ta kontakt på post@eian.no for å melde interesse for å delta på guidede turer.
Instragram historie fra turen Del 1:
Instragram historie fra turen Del 2:
Les mer om Packraftene Kokopelli Nirvana (Self bailer) og Kokopelli Rogue Lite vi brukte på denne ture HER og HER
Ta gjerne kontakt med Eian Fritid om du vurderer Packraft, de har demoer slik at du kan teste ut, samt få den hjelpen du trenger for rett valg.
Fikk du ikke med deg Østmarka på langs Del 1? Trykk HER for å lese.