Hei folkens, jeg har tidligere her på bloggen skrevet litt om meg selv og hva slags padling jeg driver med, men nå tenkte jeg å begi meg ut i den farlig verden det er å kommentere utstyr. Er det noe som skaper opphetet debatt der ute i diverse Facebook grupper, så er det når noen kommer i skade for å spørre om «hvilken båt, åre, drakt» er best. Jeg tenker at det som er best for noen ikke nødvendigvis er best for andre, og derfor synes jeg det er gøy å representere en spesialist butikk som Eian Fritid som setter sin ære i det og finne riktig utstyr til de som kommer å handler.

Gule Fare – er en Valley Etain 17,7 i plast, og det er faktisk den båten som gjorde at jeg kontaktet Eian Fritid første gang. Mine første to sesonger med padling ble gjort i en lånt kajakk og når jeg skjønte at det var padler jeg skulle bli når jeg ble stor, var jakten på min første kajakk i gang. Det var ikke så lett å finne båten jeg ville ha, jeg er 194cm høy og på den tiden veide jeg jeg drøye 135kg. Jeg ønsket...

Man kan si hva man vil, men etter 6 uker hjemme med 2 barnehagebarn så var det en stykk Hege som gledet seg ekstremt til å komme seg på tur med gode padlevenner for to helger siden. Greit med overtenning på vei ned til Fjærholmen. 

Vi var enige om å holde gruppen liten mtp smittefare og turen skulle bli en hyggelig kosetur, med fokus på navigering, campliv og Fulehuk som nytt mål da undertegnede ikke har vært der ute tidligere. 

SuperSvein i sin NDK Sportive , Werner Kalliste åre, Palm Atom tørrdrakt og Palm Kaikoura vest.

KajakkFekken i sin Valley Sirona, Ursuit tørrdrakt og Palm Extrem vest

Fredag kveld satte vi retningen sydover mot Gåsøya. 6 km ut og Nordavind så vi fikk en snill start. Det var flere enn oss som hadde tatt turen ut dit, men vi fant oss en krok med avstand fra andre. Hengekøyer og telt ble slått opp og Svein hadde med en snedig liten ovn som fikk testet seg flere ganger gjennom helgen. Svein og Jon Fredrik går jo begge ISKGA kurs og vi alle er opptatt av sporløs ferdsel...

I dette blogginnlegget skal jeg fortelle deg litt om plastkajakken min, NDK Romany Sportive fra Sea Kayaking UK (SKUK). For å gi deg som leser dette ett innblikk i hvordan denne kajakken har blitt designet og utviklet over tid, tenkte jeg å starte med litt bakgrunnshistorie.

Kajakkene Romany Sportive og Romany Sport leveres i en rekke forskjellige farger. Foto: SKUK

Romany Sportive er «smidd på samme lesten» som originalen, den legendariske Romany Classic, med noe mindre forskjeller i størrelse og design. Romany Classic har vært på markedet i godt over 20 år, og er elsket av kajakkentusiaster over hele verden. Romany ble i sin tid utviklet av Nigel Dennis som et ledd i å utvikle den perfekte kajakken for såvel røffe som rolige forhold.

Legenden selv, Nigel Dennis, i fabrikken i Anglesey, Wales. Foto: Svein Sætre

Utstyrstips: Romany Sport og Sportive leveres med glassfiberring på nøkkelhullet. Dette gjør at spruttrekket sitter like godt på en plastbåt som det gjør på en glassfiber. Jeg syne...

I anledning at Team Eian har inngått samarbeid med Hold Norge Rent, tenkte jeg å skrive litt om hvordan vi alle kan bli mer miljøbevisste padlere. Innlegget er på ingen måte ment å være noe pekefinger, men gode tips til hva vi kan gjøre for å begrense forbruket og dermed ta vare på naturen vår

 Les mer om kategorien Miljø -Hold Norge Rent på Eian sine sider HER

Vi som benytter naturen ofte og mye er som oftest bevisste på at vi har et ansvar om å ta vare på naturen. Vi har den tett på, ser hvor sårbar den er, og både irriterer oss og blir leie oss når vi ser eller hører forurensning, forsøpling eller uvettig bruk av naturen. Sporløs ferdsel, trå varsomt, forvaltning av allemannsretten og respekt for fugl- og dyrelivet er for oss en selvfølge, det ligger i ryggraden. Likevel er det flere andre faktorer ved friluftslivet som jeg tror vi alle kan bli mer bevisste på.

Her kan du lese om Allemannsretten 

I DENNE filmen forteller Matt Skuse om hvordan du kan ferdes sporløst i naturen. Matt er en...

Det å kunne ta seg en padletur på vannet er plutselig ikke lenger en selvfølge. De fleste klubber har jo også stengt for utleie av klubbkajakker og utstyr.

Lenge så det ut til å bli en veldig god start på sesongen med lite snø og is, men brått ble det vendt om og nå føles det mer ut som vi er i et slags vakuum. Lite vet vi om sesongen som står for tur og vi må ta en dag av gangen. 

Butikkutsalget har stengte dører og kreative hjerner tenker hardt for å synliggjøre nettbutikk. Samt vi er opptatt av den gode padlepraten og ønsker å kunne hjelpe kundene til best mulig handle opplevelse. 

Så det har blitt noen kundesamtaler på telefon med utålmodige barn i bakgrunn for undertegnede. Heldigvis er alle veldig forståelsesfulle for situasjonen og varer blir levert ut og hentet på mange kreative måter om dagen. 

 Til torsdag kommer første container med kajakker og leveranse av 24 esker med utstyr. Jeg har aldri vært så nervøs før sesong som nå. Alternativet med å ikke ta inn varer er liksom heller...

Forrige gang jeg skrev her på bloggen fortalte jeg om hvordan jeg plutselig litt sånn «ufrivillig» ble en padler. Da passer det kanskje å følge opp med hva som fikk meg til å forelske meg i denne sporten. Vi må nok ganske mange år tilbake, for jeg har alltid elsket havet og det og være i eller nær vannet. På hytta om sommeren bada jeg så mye som jeg fikk lov til, og når det ikke var vær til å bade dro jeg med farfar ut i «tangane» på for å se på været. Det er en egen ro i det å sitte å se på naturen og hvor voldsom den kan være, og Guttormsvauen på Vesterøy har en utsikt over en spennende og tøff kystlinje.

Pappa begynte å dykke da jeg var 10 år gammel, og som 12 åring hadde jeg mitt første dykk på Akerøya. Åtte meters dyp var vi på og det mest spennende vi så var noen eremittkreps og et par dregger. Jeg fikk dykkelappen som 15åring og dykka nesten hver helg etter det i noen år. Det var ikke bare selve dykkingen som var gøy, men det å være ute i all slags vær og oppleve havet. Nå er det...

Som instruktør og turleder kajakk, får jeg ofte spørsmål om hvilke årer jeg både bruker og kan anbefale. Først og fremst vil jeg si at det er sikkert like mange meninger om årer som det er folk som padler. Hva som er en god og eventuelt mindre god åre, avhenger mye av preferanser, tiltenkt bruksområde og erfaringsnivå. Fysikk og eventuelle fysiske plager som skader eller lignende vil også spille inn på valget av åre. 

I dette blogginnlegget vil jeg dele mine erfaringer og hva som fungerer for meg. Selv om jeg er team padler for Eian Fritid, er ikke dette et salgs-stunt opp i mot Werner, og det er heller ikke et betalt innlegg fra leverandøren. Videre har jeg tildels liten erfaring med blant annet ving- og grønnlandsårer, derfor omtaler jeg ikke disse i dette innlegget. Likevel anerkjenner jeg nytten av andre årer, og jeg har flere padlekompiser som rett og slett sverger til grønnlandsåra. 

 Eian fører grønnlandsårer fra Norwegian wood 

 Foto: Gunnar Wiik. 

Når vi padler, er...

Godt nyttår padlefolk, håper dere har hatt en fin julefeiring om der har vært i eller uten kajakk. I år føler jeg det har vært mye romjulpadling på facebook, men er kanskje mildværet som gjør det. (Noe vi i padlebransjen takker et stort ja takk til...)

Selv fikk vi en koselig tur med mange hyggelige padlevenner. Vi er som i meg og mannen. Byttet ut finstasen og satte barna hos mamma. Pakket padleutstyr og fikk en sjelden tur sammen ned til Gurvika. Det blåste friskt helgen før nyttår, så var litt spent på hvor mye forhold det skulle bli, men lørdagen var overraskende rolig mtp hva som var meldt. 

Hyggelig tur ut til Napa, før vi satte kursen inn mot Bramskjæra for å sjekke ut de nye gapa hukene. Der fant vi gledelig ut at den ene var det allerede overnattings besøk i, så vi padlet rund til neste. Ville jo ikke trenge oss helt på ;) I den andre fant vi resten av gruppa siden vi hadde delt oss i to fra morgningen av. De hadde allerede spist lunsj. Så de dro ut etter en liten stund....

Etappen i fra Raudsjøen og nordover var helt annerledes enn hva vi hadde opplevd på dag 1. Nå padlet vi i trange kanaler opp i gjennom vassdraget på blikk stille vann med skogen tett på og ingen mennesker i sikte. Helt stille, helt fantastisk.

Rett vest om Nebbåsen var det en demning hvor vi måtte bære raftene ca. 50 meter, ellers padlet vi uhindret helt frem til vår planlagte lunsj-stopp for dagen, den betjente hytta Vangen. Underveis fisket vi litt, og vi fikk nok napp av en sulten gjedde, for sena røyk og sluken forsvant i dypet.

Oppe ved Vangen var det tjukk-fult med folk, voksne, barn og hunder. Selv om vi ikke akkurat hadde vært ute i «villmarka» i ukesvis, så var det godt med en kanelbolle og Vørterøl til lunsj denne dagen. Dessuten var det greit å fylle vann på flaskene våre, selv om vi tross alt padler på ferskvann, er det ikke gitt at det er helt trygt å drikke.

Etter en bedre kanelbolle-lunsj gikk vi ned til vannet igjen og fortsatte turen nordover. Siden vi tross alt var på op...

I slutten av august i 2019 realiserte jeg en plan jeg har hatt lenge, nemlig å padle Østmarka på langs i Packraft. Med meg på turen hadde jeg nevøen min, Tore Bastian, to Kokopelli Packrafts, samt nødvendig utstyr for 3 dager i marka. Selv om jeg har padlet en del Packraft tidligere, hadde jeg aldri vært på overnattingstur med disse farkostene. Som offiser er jeg vant til å planlegge grundig, «Plans are nothing, planning is everything».

Derfor brukte vi god tid i forkant med kartstudier, pakking, testing av utstyr samt at vi monitorerte været for å se hvordan vinden ville bli mens vi var ute på tur. På den måten kunne vi velge om vi ville starte i fra nord eller i fra sør, ut i fra hvilken retning som gav oss størst mulighet for mest mulig medvind. Dette er faktisk noe det er verdt å tenke på uansett når en er ute å padler, det er ingen hemmelighet at medvind er koseligere enn motvind.

I disse to sekkene hadde vi pakket alt av utstyr for 3 dager i marka, inkludert Packraftene!

På grunn av...